historie

Finsehytta


Finsehytta ble overtatt fra Direktoratet for Fiendlig Eiendom i 1947 av Den Norske Turisforening og har vært drevet som betjent turisthytte siden 1949. I dag er den en av de største turisthyttene til DNT. Den unike naturen på Finse tiltrekker seg hvert år tusenvis av mennesker som vil oppleve noe annerledes. Finsehytta befinner seg mellom Hardangervidda og Skarvheimen og byr på en rekke forskjellige aktiviteter.

Det var tyskerne som bygget grunnlaget for det som senere skulle bli Finsehytta. Under andre verdenskrig prøvde de å bygge en flyplass på Hardangerjøkulen. Dette var et av mange hemmelige prosjekter tyskerne hadde under krigen, og grunnen til at alle tog som kjørte forbi Finse måtte dekke til rutene slik at passasjerene ikke kunne se ut.

Planene om å bygge flyplassen ble avsluttet da det første flyet som tok av på isbreen falt ned i en sprekk, dette til tross for de mangfoldige sekkene av sagflis som var blitt fraktet til Finse for å dekke til sprekkene i isen. Det var tyskerne som bygget brakkene som i dag er blitt til Finsehytta. Brakkene ble bygget for testing av flymotorer og arktisk utstyr. Etter at DNT overtok eiendommen er den blitt totalrenovert.

I Den Norske Turistforenings årbok fra 1949 står følgende skrevet om Finsehytta:

”I løpet av høsten 1948 ble Finsehytta ferdig; det gjenstår bare mindre innredningsarbeider. Hytta vil bli åpnet 6. mars 1949 med vintersesong til og med 17. mai. Prisene på kost og losji fastsettes av Prisdirektoratet. Foreningens medlemmer er fortrinnsberettiget ved besøk og fast opphold. Hytta har 56 senger fordelt på 2, 4 og 6 sengsrom. Som bestyrerinne for 1949 er ansatt Anne Marie Eger, Ski.”

Finsehytta har hatt flere bestyrerinner og bestyrere, her er en oversikt over hvem som har drevet hytta opp gjennom årene:

Anne Marie Fretheim 1949-1971

Guro og Pål Laingen 1972-1984

Lars Åge Hilde 1985

Gerd, Otto og Øyvind Næss 1985-1988

Marit Josefsen og Kjell Magne Tangen 1989-2007

Rigmor og Edvar Sæbø 2008-



Finse blir oppdaget av eliten


Før nordmenn begynte å få kjennskap til konseptet fritid, hadde britiske aristokrater «oppdaget» Norges fantastiske fjelltur- og skimuligheter. I 1860 betegnet «The Alpine Journal» Finse som et paradis for fjellsport. Det var også i denne sammenheng at Finse ble et populært sted for eliten i Europa. Det å gå tur i fjellet for å hygge seg var fortsatt uvant for nordmenn på den tid. Etter hvert som unionen med Danmark ble oppløst og en bølge av nasjonalromantikk kom over landet, begynte nordmenn å få en kultur som var sterkt knyttet til naturen også utenom arbeid og levebrødet. Naturen var ikke lenger stygg og farlig, men noe vakkert, noe å være stolt av. Polfarere som Fritdtjof Nansen og Roald Amundsen blir nasjonale helter og vi blir en nasjon som sterkt identifiserer oss med natur. Hotellet Finse 1222 åpnet i 1909, og huset mange prominente gjester, både skuspillere, eventyrere og aristokrater.

I dag er Finse ett sted for alle typer mennesker. Skigåing er forlengst innvevd i den norske folkesjelen, og hver påske er fjellet fyllt av turglade mennesker i alle aldre, og fra alle lag i samfunnet.

Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen
Roald Amundsen
Roald Amundsen



Thomas Heftye
Thomas Heftye

DNT fører folket og naturen sammen



I 1868 blir Den Norske Turistforeningen til. Denne organisasjonen ble startet av filantropen Thomas Heftye og hadde som mål konservere naturen samtidig som den gjorde den tilgjengelig for folk flest. Det begynte med eliten og aristokratiet, men ettersom vanlige folk fikk mer fritid og bedre arbeids- og levevilkår, begynte flere og flere å bruke naturen til rekreasjon.

DNT jobber fortsatt med å bringe naturen nærmere folket og vedlikeholder 20 000 stier og 7 000km med kvistede vinterløyper i Norge. DNT eier over 500 hytter spredd utover landet. 400 av disse tilbyr overnatting og er fordelt på 3 kategorier: Betjent, selvbetjent og ubetjent.

DNT er Norges største friluftslivforening med over 290 000 medlemmer. De helsefremkallende fordelene ved frisk luft og utendørs-aktiviteter er godt anerkjent; det reduserer stress, forbedrer kondisjonen og konsentrasjonen.



Rallarvegen- Sykkelvei gjennom historie og natur

Rallarvegen ble bygget side om side ved den nye jernbanen mellom Bergen og datidens Christiania (Oslo) på begynnelsen av 1900-tallet. Formålet var å frakte utstyr og varer til det pågående arbeidet på jernbanen. Historien om Finse som bygd er tett knyttet til byggingen av jernbanen. Samfunnet vokste som en konsekvens av bygging og vedlikehold på Bergensbanen. Sammen med turisme gav jernbanen liv til Finse.

Rallarvegen er oppkalt etter de som bygget den: Rallarene. Dette var arbeidere som bygget veier og jernbaner på denne tiden. Mange av dem kom fra Sverige.

Jernbanen sysselsatte mange mennesker, og på det meste bodde det over 200 personer på Finse. Ett levende samfunn med kirke, skole og butikk.

Modernisering og effektivisering har gjort mange av datidens jernbanejobber overflødige. I dag er det turisme som holder liv i Finse. De siste jernbanejobbene forsvant da Finse Stasjon ble ubemannet i oktober 2016, og ett over 100 år langt kapittel var avsluttet. I dag strømmer turister til fra alle verdens hjørner for å nyte den samme naturen som eliten oppdaget på 18- og 1900-tallet. De sykler og nyter utsikten langs veien som Rallarene strevde med å bygge og vedlikeholde ved begynnelsen på forrige århundre. Det historiske suset finner man i gamle konstruksjoner, broer og bygninger langs veien.

Jernbanen er fortsatt livsnerven til Finse som samfunn. Den bringer varer og turister hver dag gjennom vinter- og sommersesongen. Om du ønsker å lære mer om historien til dette spesielle, vakre stedet, kan en tur på Rallarmuseet anbefales. Det er åpent i sommersesongen.

EIT MURERLAG PÅ FINSE (1906-1910)
EIT MURERLAG PÅ FINSE (1906-1910)

Bildet over er fra Rallarmuseet på Finse

Bro bygget på begynnelsen av 1900-tallet
Bro bygget på begynnelsen av 1900-tallet